|
"At
smørrebrød er
ikke mat, og kjærlighet
er ikke had,
det er for tiden
det jeg vet
om smørrebrød
og kjærlighet."
Johan Herman Wessel |
|
| |
|
Bakingens
historie kan vi spore helt tilbake til steinalderen.
Mennesket hadde lært seg å male frø i
håndkverner av stein og koke grøt i leirkar
over åpen ild. Neste steg var å steke grøten
på varme steinheller. På denne måten
kunne steinaldermannen ta med seg grøten som niste
på jakt og fiske eller ved oppbrudd. Neste nyvinning
skjer under jernalderen. Noen fant på å hvelve
et kar over kakene, og med ett var bakerovnen oppfunnet.
Det gjærede brødets historie begynte trolig
i Egypt. Det er funnet brød i gamle graver, rett
og slett nistemat på vei til dødsriket. Grekerne
førte kunsten videre, mens bakerstanden slik vi
kjenner den i dag, utviklet seg i middelalderen. Nå ble
det murt opp bakerovner, enten på kjøkkenet
eller i spesielle bryggerhus. Det er også under middelalderen
at laugvesenet etableres med svenner og mestere.
Mange tror at flatbrødet er selve urbrødet
i Norge, men flatbrødet kom først på 12-1300-tallet.
Dette henger sammen med inntoget av bekkekvernene. Mennene
overtar malingen av kornet, og siden det ikke er nok vann
i bekken hele året, gjelder det å få malt
mest mulig når man først er i gang. Vår
brødkultur er basert på kunnskapen om at kornet
ikke måtte angripes av mugg. Dette var kvinnenes
ansvar. Med innføringen av bekkekvernene får
kvinnene en melbinge å holde fri for mugg, i stedet
for en kornbinge. Løsningen blir å bake flatbrød.
De tynne og tørre leivene angripes ikke av mugg,
og kan lagres i lang tid.
Brød er mer enn mat. Brødet har også stor
symbolsk og religiøs betydning. Tenk bare på den
kristne nattverden. Brødet symboliserer ikke bare
frelserens kropp, men også mat i sin alminnelighet.
I Mexico for eksempel, baker de panes de muertos, brød
til avgåtte slektninger og familiemedlemmer. Dette
skjer på De dødes dag, som følger etter
allehelgensdag. Familien setter frem mat på bordet,
bl.a. panes de muertos. Maten står natten over, slik
at de døde kan ta del i måltidet.
Gi folket brød og sirkus, var parolen i gamle Rom.
Så lenge folket var mette og underholdte, ville de
ikke bry seg om politikk eller stille brysomme spørsmål.
Det er alltid tette sammenhenger mellom samfunnets stabilitet
og matforsyning. En som ikke skjønte det, var Maria
Antoinette. Hun foreslo som kjent at hvis det franske folket
sultet, kunne de jo spise kaker hvis de ikke hadde brød.
En grusom og hodeløs bemerkning, noe Maria Antoinette
snart kom til å erfare.
Det daglige brød skal man ta alvorlig. Forfatteren
Henry Miller ba småfuglene om tilgivelse for det
dårlige amerikanske brødet. Dette er forfatterens
dystre utlegging om hva dårlig brød kan føre
til: ”Skrale tenner, fordøyelsestrøbbel,
dårlig ånde, seksuell underernæring,
nyre- og blæresykdommer, nevroser, psykoser, schizofreni,
krig og hungersnød.”
Og før vi går fra bordet: Vet du hvorfor det
heter hvetebrødsdager? Det kommer av at i gamle
dager var det kun de rike som kunne unne seg fint brød.
Gjennom historien har det hvite brødet alltid hatt
høyest status. Derfor heter det hvetebrødsdager. |
|
|